Mange nordmenn er usikre på hvilken skatteklasse de tilhører, og hvilke fordeler/ulemper som følger med hvert valg. Under dagens system finnes det tre skatteklasser. Disse er 0, 1 og 2 – der skatteklassen du tilhører vil ha stor innvirkning på personfradraget og dermed hvilken skatteregning du ender opp med.

Skatteklasse 0 omfavner de som har meldt utvandring i folkeregisteret, og som dermed ikke lenger er medlem av Folketrygden. Personer som har avgått med døden vil også falle inn under denne skatteklassen i de påfølgende årene dødsboet lignes. Skatteklasse 0 gir ikke rett på personfradrag, og er relativt sjeldent brukt.

Skatteklasse 1 omfavner alle enslige skattytere, uavhengig av hvorvidt de har samboer eller kjæreste, mens skatteklasse 2 er ment for ektefeller.

Hvilken skatteklasse er mest lønnsom?

Størrelsen på personfradraget er med å bestemme hvilken klasse det lønner seg å tilhøre. Her er det verdt å merke seg at enslige ikke kan velge skatteklasse 2, men at ektepar har muligheten for å beskattes separat. For inntektsåret 2017 er personfradraget satt til 53 150 kroner for skatteklasse 1, og 78 300 kroner for skatteklasse 2.

Personfradraget er det som kalles et ‘bunnfradrag’, og trekkes fra inntekten din før den beskattes. Derfor vil ikke fradraget dukke opp noe sted på skattemeldingen, og du behøver heller ikke å føre inn informasjonen på egenhånd. Et unntak gjelder for de som nettopp giftet seg, da man kan kreve å bli lignet under skatteklasse 2 såfremt bryllupsdatoen var før 31 oktober.

Skatteklasse 2 passer best i de tilfeller hvor en av ektefellene tjener lite, eller ingenting. Under dagens regler kan den ektefellen med høy inntekt, velge å kreve det overskytende beløpet som fradrag på sin egen ligning. For 2017 betyr det at man kan trekke fra ytterligere 25 150 kroner på skattbar inntekt, gitt at den andre ektefellen ikke utnytter personfradraget maksimalt på egenhånd.

Skattemyndighetene plikter å skattlegge deg i den klassen som er mest gunstig, men de velger ikke alltid riktig. Det kan være lurt å dobbeltsjekke tallene dersom man nylig har giftet seg eller opplevd store endringer i en av partnerens inntekter.

Andre regler for skatteklasser

Tidligere kunne eneforsørgere (enslige med barn) velge å bli beskattet under klasse 2, for å dra maksimal nytte av fradraget. Denne ordningen ble i 2013 erstattet av et eget særfradrag, som for 2016 utgjør inntil 51 804 kroner, eller 4 317 kroner per måned. For å motta fradraget må barnet være under 18 år gammelt, og man må være ansett som reell eneforsørger av NAV.

Verdt å merke seg er regelen om økonomisk forsørgelse, der skattemyndighetene ikke stiller krav om at man forsørger barnet med et fastsatt beløp. Har barnet egen inntekt og betaler for utvalgte kostnader vil man fortsatt kunne kreve særfradraget på ligningen. For å beregne hvilken dato man ble eneforsørger er det tidspunktet for utflytting som gjelder. Foreldrene kan også inngå avtale om omsorg, slik at særfradraget deles på to. Her legges det til grunn at barnet oppholder seg halvparten av tiden hos hver forelder.

Husk også at personfradraget ikke kan legges inn som et fremførbart underskudd på skattemeldingen, under noen av skatteklassene. Det betyr at verken enslige eller gifte som tjener mindre enn personfradraget kan få negativ skatt. Som en utvidet konsekvens av denne regelen vil det ikke være noen økonomisk fordel å oppnå for de som tjener mindre enn fradraget.

Default