Burde jeg velge skatteklasse 1 eller 2 på skattemeldingen?

Mange nordmenn er usikre på hvilken skatteklasse de tilhører, og hvilke fordeler/ulemper som følger med hvert valg. Under dagens system finnes det tre skatteklasser. Disse er 0, 1 og 2 – der skatteklassen du tilhører vil ha stor innvirkning på personfradraget og dermed hvilken skatteregning du ender opp med.

Skatteklasse 0 omfavner de som har meldt utvandring i folkeregisteret, og som dermed ikke lenger er medlem av Folketrygden. Personer som har avgått med døden vil også falle inn under denne skatteklassen i de påfølgende årene dødsboet lignes. Skatteklasse 0 gir ikke rett på personfradrag, og er relativt sjeldent brukt.

Skatteklasse 1 omfavner alle enslige skattytere, uavhengig av hvorvidt de har samboer eller kjæreste, mens skatteklasse 2 er ment for ektefeller.

Hvilken skatteklasse er mest lønnsom?

Størrelsen på personfradraget er med å bestemme hvilken klasse det lønner seg å tilhøre. Her er det verdt å merke seg at enslige ikke kan velge skatteklasse 2, men at ektepar har muligheten for å beskattes separat. For inntektsåret 2017 er personfradraget satt til 53 150 kroner for skatteklasse 1, og 78 300 kroner for skatteklasse 2.

Personfradraget er det som kalles et ‘bunnfradrag’, og trekkes fra inntekten din før den beskattes. Derfor vil ikke fradraget dukke opp noe sted på skattemeldingen, og du behøver heller ikke å føre inn informasjonen på egenhånd. Et unntak gjelder for de som nettopp giftet seg, da man kan kreve å bli lignet under skatteklasse 2 såfremt bryllupsdatoen var før 31 oktober.

Skatteklasse 2 passer best i de tilfeller hvor en av ektefellene tjener lite, eller ingenting. Under dagens regler kan den ektefellen med høy inntekt, velge å kreve det overskytende beløpet som fradrag på sin egen ligning. For 2017 betyr det at man kan trekke fra ytterligere 25 150 kroner på skattbar inntekt, gitt at den andre ektefellen ikke utnytter personfradraget maksimalt på egenhånd.

Skattemyndighetene plikter å skattlegge deg i den klassen som er mest gunstig, men de velger ikke alltid riktig. Det kan være lurt å dobbeltsjekke tallene dersom man nylig har giftet seg eller opplevd store endringer i en av partnerens inntekter.

Andre regler for skatteklasser

Tidligere kunne eneforsørgere (enslige med barn) velge å bli beskattet under klasse 2, for å dra maksimal nytte av fradraget. Denne ordningen ble i 2013 erstattet av et eget særfradrag, som for 2016 utgjør inntil 51 804 kroner, eller 4 317 kroner per måned. For å motta fradraget må barnet være under 18 år gammelt, og man må være ansett som reell eneforsørger av NAV.

Verdt å merke seg er regelen om økonomisk forsørgelse, der skattemyndighetene ikke stiller krav om at man forsørger barnet med et fastsatt beløp. Har barnet egen inntekt og betaler for utvalgte kostnader vil man fortsatt kunne kreve særfradraget på ligningen. For å beregne hvilken dato man ble eneforsørger er det tidspunktet for utflytting som gjelder. Foreldrene kan også inngå avtale om omsorg, slik at særfradraget deles på to. Her legges det til grunn at barnet oppholder seg halvparten av tiden hos hver forelder.

Husk også at personfradraget ikke kan legges inn som et fremførbart underskudd på skattemeldingen, under noen av skatteklassene. Det betyr at verken enslige eller gifte som tjener mindre enn personfradraget kan få negativ skatt. Som en utvidet konsekvens av denne regelen vil det ikke være noen økonomisk fordel å oppnå for de som tjener mindre enn fradraget.

Default

Kan jeg betale ned et forbrukslån raskere enn avtalt?

Mange som søker om forbrukslån er skeptiske til nedbetalingen av lånet, og det er det vi vil kalle en sunn skepsis. For man bør være sikker på at man klarer å betale ned hvert eneste avdrag, men det mange kanskje vil synes er vanskelig er å velge riktig nedbetalingstid. For trenger man egentlig tre år på å betale ned et lån på 20 000 kroner, eller er det alt for lang tid? I følge Petter fra Låne på dagen er den store fordelen her er at man kan velge så lang nedbetalingstid som man vil, og samtidig betale raskere enn avtalt.

Du bestemmer selv størrelsen på avdragene

For selv om du har fått en nedbetalingsplan som gir deg en fast sum hver måned, så er det ingenting i veien med å betale mer enn denne summen. Dette er altså kun minstesummen som du må betale, og det er fritt frem for å slenge inn større avdrag i ny og ne. For eksempel kan du legge inn 5000 kroner ekstra den måneden du får feriepenger dersom du ønsker å kvitte deg med gjelden raskere. Det er også mulig å søke om avdragsfrihet i enkelte banker dersom tilfellet skulle være det motsatte – at du sliter med å betale for deg.

Du kan innfri lånet akkurat når du vil

Dersom du plutselig kom over en hel slant med penger som er nok til å innfri den resterende gjelden, så kan du gjøre dette på dagen. Du er på ingen måte bundet til å fortsette nedbetalingen til den datoen som nedbetalingsplanen foreslår. I følge norsk lovverk kan du innfri all gjeld akkurat når du vil, og dette er noe som alltid anbefales ettersom den totale lånekostnaden reduseres for hver måned du slipper å betale renter og gebyrer. Har du penger til overs og gjeld, så er det ingen grunn til å ikke bruke de!

Hvordan gjør man det?

Det er ikke noen vanskelig prosess å innfri et lån. Du har sannsynligvis et månedlig trekk i nettbanken allerede, og her kan du selv justere summen til det du ønsker å betale. Kanskje har du også et KID-nummer og et fast kontonummer som du enkelt kan innbetale ønsket sum til utenom den månedlige fakturaen. Er man usikker så kan man alltids kontakte bankens kundeservice, men det er uansett ikke noe tvil om at dette skal la seg gjøre på en enkel måte.

Default